-Europa trenger organisasjoner som ser, handler og påvirker.

Sannhetsfortellinger, påvirkning og praktisk tjeneste blir viktige utfordringer for kirkelige sosiale organisasjoner i Europa framover.

Publisert dato:  22.06.2017

Sturla Stålsett viste  at håp er en samfunnskraft

Eurodiaconia med representanter fra 43 organisasjoner i 32 europeiske land har vært samlet til konferanse og generalforsamling i Oslo, med Kirkens Bymisjon og Diakonhjemmet som vertskap.

Årets tema var erfaringer med store sosiale og politiske endringer i Europa, som utfordrer det kirkelige sosiale arbeidet.

Sannhetsvitner

Heather Roy, generalsekretær i Eurodiconia

Generalsekretær Heather Roy beskriver en situasjon med økt fattigdom, endringer i arbeidsmarkedet, færre jobber og utvikling av negativ populisme i flere land, ofte basert på økende tilstrømming av migranter: Demokratiet er utfordret, marginaliserte grupper blitt flere og tydeligere.

- Hvilken rolle kan diakonale organisasjoner ha i Europa framover?

- Noe av det viktigste vi kan gjøre er å være sannhetsvitner og fortelle hva vi ser. Vi fortsetter med vårt praktiske arbeid. Men vi må fortelle om våre erfaringer. Dette er historier som trenger å bli fortalt. Vi har nære inntrykk av den sosiale situasjon i samfunnet. Den sanne fortellingen om dette er viktig.
Så må vi også være i stand til å tilby løsninger, og peke på strukturer som må endres for å bedre situasjonen. Vi skal fortelle hvordan historiene kan ende annerledes

- Må diakonale organisasjoner være forberedt på å overta oppgaver som offentlige ordninger ikke lenger dekker?

- Ja. Vi må alltid være villige til å være aktive der mennesker trenger oss. Vi kan aldri overlate folk til seg selv. Men vi skal ikke unnskylde myndigheter som ikke gjør jobben sin. Det offentlige er og må være viktige partnere for våre organisasjoner.

Velferdsveven rakner

-«Velferdsveven» er i ferd med rakne i møte med nye utfordringer, og i enkelte land blir ny behov helt overlatt til ideelle organisasjoner. Det kan vi ikke tillate. Vi må samarbeide for å styrke ordninger og rettighet for nye grupper som faller utenfor, sier Roy.

Under konferansen i Oslo, ble forholdene for det såkalte «prekariatet» i Europa drøftet, mennesker som er kommet i en prekær livssituasjon som følge av den økonomiske og sosiale utviklingen, og som opplever økt polarisering og utstøting.

De 90 deltakerne på konferansen utvekslet erfaringer, ideer og utfordringer med utviklingen i det diakonale arbeid sine land.

I flere innlegg ble det pekt på at nettopp kirkelig sosialt arbeid kan ha en viktig rolle i utviklingen, fordi diakonien forvalter et menneskesyn og verdier som utsatte mennesker vil gjenkjenne. Det kan være en motvekt, med rettighetsarbeid, myndiggjøring og påvirkning av sosiale ordninger.

Håp som samfunnskraft

Professor dr. theol, og tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon Sturla Stålsett snakket i sitt innlegg om håp som samfunnskraft, og diakonale organisasjoners mulighet til å formidle dette.
- Den prekære livssituasjonen både trenger – og skaper håp. I en utsatt situasjon skapes nye initiativ, og personlige ressurser kan utløses hos de sårbare, sa Stålsett.

Han advarte mot det som bryter håp ned, og pekte på håpsbyggende krefter som solidaritet, variert demokrati og ulike former for tro.

Utfordrer nasjonale myndigheter

Eurodiaconia har ved avslutningen av sin generalforsamling sendt ut en erklæring der de blant annet sier:
- Vi oppfordrer innstendig våre nasjonale myndigheter og de europeiske institusjoner til å motstå finansielt, økonomisk og ideologisk press som overlater store deler av befolkningen til risiko for prekære livssituasjoner.... Vi vil argumentere for å fremme deltagende demokrati og langsiktig politikk som setter menneskers rettigheter, velferd og beskyttelse i sentrum for alle fremtidige vekststrategier.