Meny

 

Rus, tillit og ansvar

Hvilken myndighet og hvilket ansvar har en rusavhenging i eget liv? Hva med tilliten til en behandlingsinstitusjon som både er «dommer» og omsorgsgiver.

Publisert dato:  24.08.2012

Dette var noen av spørsmålene da to av Kirkens Bymisjons rustiltak inviterte til seminar og fagutveksling om ansvarsutviklingen på rusfeltet: « De ansvarsløse?» Sted: Litteraturhuset i Oslo.

Photo & Video Sharing by SmugMug 

Arild Knudsen fra Foreningen for Human Narkotiakpolitikk i et engasjert innlegg om retten til å velge rus - og respekten for den avhengige


-Er en rusavhengig syk? Pasient!? utfordret Arild Knudsen, leder for Foreningen for Human Narkotikapolitikk. I et personlig og underholdende innlegg kritiserte han de strenge lovmessige rammene rundt ulike rusmidler og påviste hvordan tidligere rusforbudsregler sjelden har hjulpet den som av ulike grunner velger rus .  – Alle er vi avhengig av noe, men rusavhengigheten blir kalt svakhet, og  lovverk og moral fører til utstøting, sa Knudsen og ironiserte over troen på at behandling lett fører til at folk slutter med rus. -Rusavhengige omfattes også av menneskerettighetenes formulering om annerkjennelse av menneskets iboende verdighet, sa Knudsen til de ca 100 deltakerne.

Omsorg – og straff

- Pasientene kommer til oss med en sosionom under hver arm, vi blir nære omsorgspersoner, nesten som pårørende, men blir utfordret til å skrive ut en pasient når symptomene viser seg i aktiv rus, sa A-senterets leder Aino Lundberg  og pekte på flere dilemmaer i moderne rusbehandling  som handler om ansvarsdeling og myndighet både for behandler og pasient.

Fra dødsstraff til fellesskap

Seminardagen viste en vifte av erfaringer og innfallsvinkler om rus, behandling, disiplin, straff og forvaltning.
Historieprofessor Erling Sandmos viste en gjennomgang av disiplineringens historie fra myndigheters dødsrett  og straffepraksis til empatisk felleskapsinvitasjon i møte med avvikere.

Hasjens moderne historie

Sosiologiprofessor Willy Pedersen ga en gjennomgang av myter, koder og erfaringer knyttet til bruken av cannabisprodukter gjennom flere tiår.  I Norge fra romantiske fellesskapsopplevelser i byparker – til en nærmest klinisk terminologi om hasj og marihuana, knyttet til diagnoser og alternativt helsevern de senere årene. – Holdninger til rusmidler – og rusavhengige, endrer seg med språk, forestillinger om effekt, og sosiale forventninger rundt den illegale atferden, viste Pedersen.

Kjedeligere?

Mot slutten av dagen stilte lederen for Bergensklinikkene, Kari Lossius spørsmål ved nytten av den korrekte og kvalitetssikrede behandlinsformen.  – Behandlingstilbudet er blitt riktig, men kjedeligere enn før.  Prosedyrer og kvalitetssikring  fører ikke nødvendigvis til den beste, mest kreative oppfølging av enkeltpersoner. – Det er fare for at rusbehandlingen er blitt kjedeligere enn før, sa Lossius.
Innlegg og presentasjoner fra seminaret vil om kort tid bli lagt ut via bymisjon.no