Meny

 

Julaften for et offer for menneskehandel

La oss kalle henne ”Joy”. Hun er fra Nigeria, selger sex i Oslos gater, og er en som ikke gleder seg til jul.

Publisert dato:  14.12.2011



Hun gruer seg ikke spesielt heller. Julaften vil hun stå og tilby sex til norske menn, slik hun gjør så mange andre dager i året. Julaften blir bare en av en endeløs rekke dager.

Joy ble lovet en jobb i Italia som frisør, og fraktet dit av en bakmann, en madam, som skaffet henne falske papirer og organiserte reisen. Før hun dro inngikk hun en pakt, en ju-ju pakt med en lokal prest. Pakten inngås ved at det tas litt blod, kjønnshår og neglebiter fra kvinnen i en egen seremoni, der kvinnen lover å betale tilbake sin gjeld. Ellers vil onde ting ramme henne og hennes familie. Hvor stor gjelden er visste ikke Joy. I ettertid viste det seg at den var på flere hundre tusen kroner.

Gjelden er for de falske dokumentene og organiseringen av reisen til Europa. Joy står nå i Oslo og selger sex, etter å ha vært i Italia i mange år. Hun har fortsatt ikke klart å nedbetale gjelden. Hun bor i en dårlig leilighet på Oslos østkant, sammen med mange andre. Plassen er så liten at de må sove på skift.

Joy ble aldri frisør, og kanskje ante hun også at det ikke var det jobben hennes ville gå ut på. Men at det skulle være så ille, og at det skulle ta så mange år å komme fri fra bakmennene, hadde hun aldri trodd. Hver måned sender hun litt penger til familien sin i Nigeria, til mat, klær og skolegang for sine søsken. Og til å brødfø sin datter som hennes foreldre passer på. Datteren har hun ikke sett på fem år.

Jeg spør henne: ”Hva tenker du om det å selge sex til norske menn, være fastlåst i en situasjon der andre har kontroll over ditt liv, og nesten ikke få penger til å overleve en gang?” Det tar litt tid før hun svarer. Så sier hun stille: ”Jeg bærer mitt kors for min familie, akkurat slik Jesus gjorde det for meg.”

Politiet har trappet opp sin tilstedeværelse i Oslos gater i forlengelsen med alle voldtektene i byen. For å skape en tryggere hverdag for Oslos befolkning. For Joy skaper politiets tilstedeværelse ingen trygghet. Hun forteller at politiet stadig kontrollerer hennes papirer, og sist uke fikk hun bot da hun ikke ville oppgi hvor hun bodde – 6000 kroner. 

Joy kunne ikke fortelle politiet dette, uten å røpe tilholdsstedet til de andre menneskene hun bor med, selv om hun selv har dokumenter på at hun har lov til å være i Norge. Hun har selv blitt voldtatt av kunder, men ville aldri tørre å anmelde dette til politiet. ”Da får jeg bare mer trøbbel”, sier Joy.

Joy skal selv i kirken 1.juledag. ”Jeg er kristen, og feirer alltid 1.juledag med å gå i kirken.” ”Hvor lenge blir du i Norge?”, spør jeg. Hun svarer: ”Så lenge Gud vil.” Jeg ønsker henne god jul, men tenker at det neppe er Gud som bestemmer dette. Hun får bli i Norge så lenge bakmennene har utbytte av det, eller til norske myndigheter tvangssender henne tilbake til Nigeria. Uten annet i bagasjen enn stor gjeld – og dype sår.

Debattinnlegget er skrevet av Olav Lægden, leder for Nadheim – senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, og stod på trykk i Vårt Land 14. desember.

I 2010 var Nadheim i kontakt med 900 mennesker som selger sex, antallet øker i 2011. Så langt i år har Nadheim kommet i kontakt med 40 nye ofre for menneskehandel.