Meny

 

- Ikke ulovlig å hjelpe papirløse

Publisert dato:  28.01.2008

Det er over 10 år siden det første helsetiltaket for papirløse migranter ble opprettet i Sverige, men fortsatt er usikkerheten stor om hvilke lover og rettigheter som gjelder. - Å yte helsehjelp til papirløse er ikke ulovlig, sier Charlotta Arwidson fra Røde Kors sitt helsetilbud ”Vård för papperslösa” i Stockholm.

- På grunn av redselen for å bli anmeldt, prøver mange seg på selvmedisinering, sier Charlotta Arwidson i ”Vård för papperslösa” i Stockholm.                                                  Foto: Atle Briseid

Vård för pappersløsa formidler pasienter til et nettverk av over 100 leger, sykepleiere og jordmødre i Stockholm som yter gratis medisinsk hjelp til papirløse migranter. Tilsvarende tiltak finnes både i Malmø og Göteborg. Til tross for at svenskene har 10 års erfaring på feltet, er uvitenheten blant helsearbeidere fortsatt stor.
- Mangel på kunnskap er det største hinderet for at papirløse skal få medisinsk hjelp, sa Arwidson da hun presenterte erfaringer fra arbeidet under en konferanse i Oslo som ble arrangert av Kirkens Bymisjon og Røde Kors i slutten av januar.

Nederst på siden finner du Arwidsons og andres foredrag på konferansen.

Hvem skal betale?
FNs menneskerettighetskonvensjon og FNs barnekonvensjon gir papirløse rett på akutt medisinsk hjelp. Også svensk lov fastslår at alle som oppholder seg i landet og som trenger akutt medisinsk hjelp, har rett på dette. Men så lenge de papirløse ikke er medlem av den svenske folketrygden, blir helseregningene enorme. Det fører til at de som våger å oppsøke det offentlige hjelpeapparatet, pådrar seg en stor gjeld og en enda større grunn til å skjule seg.

Frykten for å bli oppdaget og fengslet når de oppsøker sykehus, samt mangelen på kunnskap blant helsearbeidere, fører til at de papirløse utsettes for stor helsefare.
- Det skyldes ikke uvilje blant helsearbeiderne, men rett og slett at de ikke har peiling på for eksempel hvordan de skal skrives inn. Vi har et vanntett system i Sverige som gjør det umulig å komme forbi resepsjonisten uten et personnummer, sier hun.

Magesår og ukontrollerte graviditeter
Som følge av den utsatte livssituasjonen sliter mange av pasientene med stressrelaterte plager, skader som følge av arbeid i usikre miljøer, smittsomme sykdommer (tuberkulose og hiv) og ukontrollerte graviditeter. Ifølge Arwidson går det rykter i undergrunnsmiljøene om at sykehusansatte angir de papirløse under oppholdet.
- På grunn av redselen for å bli anmeldt, prøver mange seg på selvmedisinering, sa Arwidsson.

I løpet av fjoråret formidlet ”Vård för papperslösa” 1050 pasientbesøk. Omkring 2/3 av de papirløse pasientene var kvinner. Dette skyldes ifølge Arwidson at kvinner føder barn, men også at de utnyttes seksuelt for å få beskyttelse eller husvære.

Kritikk fra FN
FNs utsending, Paul Hunt, ga Sverige i 2006 en skarp kritikk av for det manglende medisinske tilbudet til papirløse. Norge, som per i dag ikke har et eneste slikt helsetilbud, har også skrevet under på de samme konvensjonene.

For å spre bedre informasjon har Vård för pappersløsa opprettet en hjelpetelefon som svarer på spørsmål fra 15-20 personer hver dag. I tillegg bedriver de lobbyvirksomhet for å påvirke de politiske myndighetene.
- Dette er et tøft arbeid, og behovet er stort. Hvis vi ikke også hadde jobbet for en politisk forandring, ville vi ikke orket særlig lenge, sa hun.

Se Charlotta Arwidsons foredrag her.
Se Sturla J. Stålsetts foredrag her.
Se Marjan Mensingas foredrag om informasjonsprosjektet Lampion, Nederland.
Se informasjon om kunnskapssenteret Pharos/Lampion, Nederland.
Se informasjon om The Linkage Act, Nederland.
Se også nettsiden for papirløse barn http://www.utanpapper.nu/sv/