Meny

 

Ny ideologi i eldreomsorgen

Publisert dato:  08.06.2007

Kronikken ble publisert i Dagsavisen 1. juni 2007

Trykk her for å lese intervju av Müller-Nilssen i Dagsavisen.

Si ordet eldreomsorg, og de siste års valgkampsaker ruller gjennom hukommelsen: Eldremilliard, eneromsreform, bestemor på anbud, brukervalg, stoppeklokke og nå: 10.000 nye hender.

Marit Müller-Nilsen er i dag leder av Skovheim Allsenter.

Nye hender er et nødvendig og viktig mål, men i eldreomsorgen finnes allerede tusenvis av flittige hender, yrkesutøvere som gjennom fagkompetanse og erfaring har utviklet den vare fingerspissfølelsen som vet å sette omsorgen inn der den trengs. Med bekymring registrerer jeg imidlertid at dyktige omsorgsutøvere innenfor den hjemmebaserte omsorgen finner det vanskelig å forbli i jobben. Mange opplever seg bundet på hender og føtter og erfarer at de handler i strid med fagkunnskap og yrkesetikk. For oss som arbeider med eldre er ikke eldreomsorg politikk og polemikk, men fag. Det er tid for en ny ideologi i den hjemmebaserte eldreomsorgen.

Hvilke betingelser har fagutøvelse i dagens hjemmebaserte eldreomsorg? Innføringen av brukervalg i Oslo nødvendiggjorde en oppdeling av omsorgstjenesten i bestiller- og utførerdel. Videre ble det nødvendig å organisere arbeidet slik at det muliggjorde konkurranse og fakturering av de utførte tjenester. Via bestillerkontorer i hver bydel overvåkes befolkningens behov, før vedtak fattes om type hjelp og tilbudets omfang. Utførerdelen skal utføre det som er vedtatt for den enkelte bruker. Alle vedtak er kort beskrevet og angitt med tid. Som leder av en eldrebolig med 84 beboere blir jeg ofte involvert i hjemmesykepleiens arbeidsprogram, og blir vitne til hvordan dette ikke lar seg gjennomføre i praksis.

Underernæring er et problem for mange eldre. På Oslo kommunes nettside ligger et flott idéhefte for hjemmetjenesten og alders- og sykehjemmene: «Det lille ekstra – knep for måltider som smaker og metter». Heftet handler om de små grepene du tar for å skape fristende og trivelige måltider. Men hva skal en leder si til en kreativ medarbeider som har sprengt dagens tidsskjema ved å koke suppe med egg og fløte, og som har brukt mer enn de tilmålte fem minuttene for å hjelpe blinde Elna på 93 med hennes dårlige ernæringssituasjon?

Et stadig stigende antall demente eldre bor hjemme. Samhandling med demente stiller krav til fagkunnskap, erfaring og omsorgens intuisjon. Jeg kjenner en kar som helt har sluttet å bekymre seg for de daglige rutiner. Han skal få hjelp til dusj en halv time hver uke. På denne tiden skal pleieren presentere sitt, for ham helt uforståelige og svært krenkende ærend. Resultatet er at det går måneder mellom hver dusj.

Hva illustrerer disse eksemplene? For det første at antall pleiere er for få til å utføre arbeidsmengden. Oppgavene legges oppå hverandre, og det blir opp til den enkelte pleier å redusere tilbudet til den enkelte pasient. Utførelsen oppfyller ikke bestillingen. Dernest at det er langt mellom idealer og virkelighet, og at det ikke er kunnskapen om hva som er rett det skorter på, men muligheten som er gitt til å gjøre det rette. Til sist at den vedtaksbestemte omsorgen ikke gir rom for individuelle hensyn.

Fram mot høstens valg kommer vi til å høre mye om brukervalg, om private firma som gjennom tilleggstjenester selger tid til å drikke kaffe med pasienter. For de friske eldre med god helse og stabilt behov er valgfrihet en god ting. Jeg er mer bekymret for forholdene rundt de sykeste eldre, og i den sammenhengen mener jeg at vi må se kritisk på hele grunnlaget for tjenesteutførelsen. Min erfaring er at bestillerdelen – eller «overvåkeren» svært sjelden ser den pasienten de skal ivareta. Dette kontoret har en arbeidsmengde som er så stor at det f.eks. tar 123 dager å avslå en søknad om langtidsplass i sykehjem for en kvinne med Alzheimers sykdom.

Jeg er vitne til at folks helsetilstand endres fra ille til verre, mens vedtakene forblir uforandret. Kan hende ligger det sparehensyn til grunn, i alle fall får negativ utvikling skje inntil akuttstadiet. I denne sammenhengen er det også av betydning å påpeke at mange hjemmeboende eldre har et mangelfullt legetilsyn til tross for flere og alvorlige sykdomsdiagnoser. De svakeste og sykeste klarer i liten grad å ta seg ut til fastlegekontorene. Det er hos Oslo legevakt eller AMK man henter hjelp når tilstanden blir kritisk. Vi har hørt politikere kritisere sykehusene for deres utskrivningspolitikk. Var jeg dem ville jeg vært mye mer opptatt av den tilstanden mange er i når de bringes inn til sykehuset.

Kjære beslutningstakere: gi rom for en annen ideologi i den hjemmebaserte eldreomsorgen enn markedsstyrte, tidsangitte strekpunkter i et vedtak. Skap raushet og rammebetingelser for medarbeidere der forvalteransvar, fagkunnskap, erfaring, og kreativitet etterspørres. La diskusjonen om valgfrihet også dreie seg om hvilken ufrihet den framtvinger, og la oss framfor alt befatte oss med samtalen om hva god omsorg er.

Av Marit Müller-Nilssen, daglig leder av Skovheim Allsenter (tidligere leder av Kirkens Bymisjon Oslos hjemmehjelpstjeneste.)