Meny

 

Terningkast til Ole Paus CD

Publisert dato:  21.11.2006

Ole Paus tar tilbake jula.

(Klippet fra anmeldelse i Dagbladet)
Øyvind Rønning Tirsdag 21.11.2006, 05:40

Han er en av mange som reiser fra kirke til kirke for å sette oss i julestemning - i år sammen med Lill Lindfors. Hun er ikke med på «Hellige natt - Jul i Skippergata». Det er derimot de rustne herrene Per Kolstad (piano/orgel) og Sveinung Hovensjø (bass), litt mindre rustne Ottar Nesje (tr./perk.) og gjester som Jostein Forsberg (småskeiv og sløy bluesfeeling på munnspill) og Per Willy Åserud («Frelsesarmé-stemt» trompet). Og selvfølgelig gjestene på Møtestedet. Livefølelse
Ole Paus har nemlig tatt jula hjem til de hjemløse - og spilte inn juleplata på Kirkens Bymisjons kafé i Oslo. Det gir albumet en fin livefølelse. Stamgjestene utgjør et kor som synger med stor innlevelse og overraskende god presisjon, innimellom småprat og klirring i glass. Når de ikke dupper, da. Troverdigheten blir heller ikke dårligere av de entusiastiske tilropene fra salen. Når Ole Paus etter «I denne søde juletid» spør om de syntes han sang stygt, får han denne meldinga tilbake: «Jeg begynte å grine, det var fint» og «Det var helt rått, altså. Det er den kuleste julesangen som fins». «Hellige natt» inspirerer til følgende nøkterne vurdering: «Bra, Ole!». Mild Paus
Den gamle satiriker og rabulist er blitt mildere med åra, og produsent Erik Hillestad leder ham som vanlig inn på den rette vei i så måte. Å framføre velkjente julesanger som «Det kimer nu til julefest» og «Du grønne glitrende tre» kan virke noe forutsigbart, men de blir aldri de samme igjen etter at Paus har satt sitt stempel på dem. Andre sanger har fått norsk tekst av Paus og tre er helt nye. «Sang fra en lys morgen» tar utgangspunkt i miljøet i Skippergata og «Den lille stjernen» er Ole Paus' eget «juleevangelium». Men like mye som sangene, er det ideen og den enkle «innpakningen» som må applauderes her: litt gråpapir og en ganske anonym sløyfe.