Meny

 

Homo-pris til bymisjonsprest

Publisert dato:  19.09.2006

Bymisjonsprest i Trondheim, Siv Limstrand, ble under Homouka 2006 tildelt hedersprisen for sitt arbeid med personer berørt av hiv i Midt-Norge.

- At jeg får en pris for dette arbeidet som har gitt meg så mye, er selvfølgelig veldig stas, sier bymisjonsprest Siv Limstrand.


Limstrand jobber til daglig med prosjektet ”Leve med hiv” i Trondheim. Der har hun blant annet vært med på å skape en møteplass og et støttesenter for hivpositive og andre som er berørte av sykdommen.
- Jeg har hatt et samarbeid med homofile i mange år. Det har vært veldig viktig for meg som prest og teolog, og veldig dannende for meg personlig. Det har gitt meg erfaringer som mange andre prester ikke får. At jeg får en pris for dette arbeidet som har gitt meg så mye, er selvfølgelig veldig stas, sier hun.

- På stjernehimmelen
Prisen ble utdelt på torget i Trondheim lørdag 16. september i etterkant av paraden. I sin begrunnelse sa juryen blant annet følgende om Limstrand:
”Hun har vært med å skape et møtested for hivpositive hvor de kan møtes og treffe andre i samme situasjon som dem selv. Hun viser alle at hun har et stort hjerte og hun tar med seg troen i sitt arbeid. Hun er en av dem vi vil sette på vår stjernehimmel.”
 
Bygger allianser
Også sokneprest Knut Kittelsaa fikk pris under Homouka 2006. Han ble tildelt Homofryd-prisen for å ha gitt kirkelig velsignelse til et homofilt par som inngikk partnerskap i sommer. At to prester blir hedret av det homofile miljøet, synes Limstrand er veldig flott.
- Det sier noe om at alliansen vi forsøker å bygge her i Trondheim fungerer og at den er med på å bygge ned fordommer, sier hun.

Skaper fellesskap
Omkring 260 mennesker i Midt-Norge er smittet av hiv. Støttesenteret i Bispegaten 1 har vært åpent siden april i år og jobber bevisst med å informere om hiv, motarbeide fordommer og være et sted der man kan møte andre personer i samme situasjon. Hver uke får senteret kontakt med nye mennesker.
- Det er selvfølgelig folks eget valg om de vil oppsøke oss, men vi håper at fellesskapsbiten skal bli en stadig viktigere del av vårt arbeid, sier hun.